Fruktkropp vs. mycelium

 

 

Medisinsopp består av to hoveddeler: fruktkropp og mycelium. Begge har bioaktive forbindelser – men de har ulike egenskaper og brukes på forskjellige måter.

 

 

 

Fruktkropp

 

 

Fruktkroppen er den delen av soppen som vokser over bakken, med hatt og stilk.

Den er rik på:

 

• beta-glukaner

• triterpener

• aromatiske og pigmentbaserte forbindelser

 

Dette er grunnen til at fruktkropp står sentralt i tradisjonell urtemedisin og i mange av de kliniske ekstraktene som brukes i forskningen.

 

 

 

Mycelium

 

 

Mycelium er soppen sitt underjordiske nettverk – et levende system som produserer egne metabolitter.

I moderne mykologi fremheves mycelium for potensialet sitt til å inneholde unike forbindelser som ikke alltid finnes i fruktkroppen.

 

Det er viktig å skille mellom:

rent mycelium (kontrollert dyrket, uten korn)

og

mycelium på korn (der substratet følger med i sluttproduktet).

 

Rent mycelium kan ha interessante, selvstendige profiler.

Mycelium på korn får en annen sammensetning fordi en del av volumet er substrat.

 

 

 

To perspektiver – begge med verdi

 

 

Tradisjonelle urtebøker og farmakopéer legger mest vekt på fruktkroppen.

Moderne mykologer, som Paul Stamets, peker på at mycelium også har egne styrker og bør vurderes i helheten.

 

Det finnes ikke ett riktig svar for alle.

Fruktkropp og mycelium tilbyr forskjellige spekter av aktive stoffer, og hvilken del man velger handler om hvilket uttrykk av soppen man ønsker å løfte frem.

 

 

 

Kort forklart

 

 

Fruktkropp – stabil, dokumentert profil med høyt nivå av beta-glukaner og triterpener.

Mycelium – levende nettverk med egne metabolitter, avhengig av produksjonsmetode.

 

Begge representerer medisinsk sopp, men med ulike egenskaper og bruksområder.